Hamacas, mecedoras, volcanes, gallo pinto...

..er noe av det jeg tenker på når jeg tenker på Nicaragua. En gjeng som sitter i en ring i hver sin gyngestol og gynger. Å ligge og slappe av med en god bok i en hengekøye, eller ta seg en liten siesta. Spise ris og bønner til frokost, lunsj og middag med variasjon av kokt egg, stekt egg eller eggerøre. Å starte å gå opp en vulkan som du vet vil ta hele dagen i stekende solskimn, men du vet at når du kommer til toppen, vil du endelig kjenne en bris som kjærtegner kroppen. Er det rart dette er mitt favorittland? Og at jeg allerede nå planlegger å reise tilbake, helst så fort som mulig?

Etter noen timers busstur fra León var vi fremme i Granada. Granada likner mye på León. Begge er fargerike kolonibyer, men Granada virker mer oppusset. I tillegg er det mange flere turister her. Vi sjekket inn på et familiedrevet hostel, hvor kona i huset var virkelig opptatt av at vi hadde alt vi trengte. Hun var veldig søt, og vi var veldig fornøyde med plassen.

Vi stod opp grytidlig om morgenen for å ta bussen til Rivas, hvor vi skulle ta båten ut til Isla de Ometepe. Da vi gikk i land på øya møtte vi mange taxisjåfører som ville kjøre oss overalt, og hadde de beste anbefalinger om hvor vi burde bo. Sikkert tegn på at vi var ankommet en turistplass! Vi stod på vårt og kom oss der vi ville for en smule dyr penge. Ca. halvveis sa bilen takk for seg, og vi måtte sitte på med noen andre som kom kjørende forbi. Det løste seg for oss, men jeg håper det ordner seg for den stakkars taxisjåføren også.

Igår var Einar, Maren og jeg på vulkantur. Det er to vulkaner på øya, og vi valgte Madera som strekker seg 1340 moh. Vi startet og gå kl. 7.00, og vi badet i svette allerede etter 10 minutter. Dette lovet godt for en tur som vi beregnet åtte timer på. Vi gikk inni skogen, og det føltes som å være tilbake i regnskogen. På vegen så vi capuccino-monkey og "pinne"-slange. Jeg trodde det var en pinne helt til den beveget på seg i en slangeaktig form. Mygg hører selvfølelig til, og leggene mine har forvandlet seg til rødeklumpersomklørnoeinni... Ifølge guiden holdt vi et godt tempo, og var oppe på toppen etter 3,5 timer. Der var det overskyet og nesten litt kaldt. Ganske herlig synes jeg. Pga. skyene var det en dårlig sikt over lagunen som lå på toppen (se bilde). På vei nedover begynte det å regne, men trærne tok mesteparten av støyten for oss. Det hadde blitt gjørmete og glatt på veien nå, og både jeg og Einar hadde flere fall. Maren klarte utrolig nok(!) å holde seg på beina hele turen. Da vi var nede igjen etter tre timer var vi svært skitne på både bein og rumper. Fornøyd med dagens aktivitet!

Nå har Einar og Maren startet turen deres mot Honduras. Margit, Thekla og jeg blir en dag til på øya før vi reiser til Costa Rica.
Reisetips: sjekk at det er vann i vasken før du smører hendene inn med såpe!