Det regner, det regner, det regner..,

Etter å ha vært i kalde Monteverde, så vi nå fram til dager med sol og sommer. En del timer i buss, med en ikke så altfor kul overnatting i Puerto Viejo, og en liten time med båt, var det tre forventnigsfulle chelitas som gikk i land på øya Colón i Bocas del Toro. Her har ikke alt gått på skinner. Etter en fantastisk god middag på en indisk restaurant, ble Thekla matforgiftet. Margit og jeg prøvde på å ta en dukkert på nærmeste strand, men vi fant fort ut at det var en grunn til at den stranda var tom.

Idag våknet jeg opp, klar for å dykke. Etter dykketuren hadde jeg tenkt å møte Thekla og Margit på stranda. Thekla er litt bedre i form, mens Margit er litt verre i form. Vi våknet av blinkende lyn og øredøvende torden. Og det har regnet i ett sett! Jeg gikk en liten tur to kvartal for å utsette dykketuren, og kom tilbake kliss klass gjennomvåt. Flaks jeg hadde bikini under kjolen.. Er ikke så farlig å bli våt da.

Btw, brød i Latin-Amerika er ikke akkurt det brødet jeg liker best. Brødet hetet Bimbo, og kan gjerne sammenliknes med en bimbo- ser greit ut, men har ingen innhold. Full av sukker og fargestoffer. Her i Bocas finnes det derimot et tysk bakeri hvor de selger grovt brød- hurra! Det smaker helt greit, og det gir oss litt bedre matlyst til frokost.

Det ser ut som at det vil regne hele dagen. Bokhandleren er stengt, og mine kjære reisevenninner er syke.
What to do?

Monteverde - Pura Vida!

Da har vi vært noen dager i Monteverde, og du verden her er det mye å gjøre for alle! Etter en lang dag med reising fra Nicaragua var det tre slitne jenter som fant et bra hostell tirsdag kveld. Vi sov godt ut, og tenkte å starte rolig med en liten vulkantur på onsdag. Vi var allerede 1300 m.o.h, og toppen av vulkanen er 1842 m.o.h. Det vi ikke visste på forhånd var den bratte stigningen. Men Margit og jeg kom oss opp, og med en ny følgesvenn av en hund var det tres amigos som kom til toppen av cerro Tres Amigos. Siden det er vinterstid og regntid her, fikk vi ikke mye utsikt. Turen ned bestod for det meste av løping, i og med at det var så vanskelig å holde igjen ned de bratte bakkene.

Torsdag var det en del slitne bein som tok turen inn i Tåkeskogen. Vi leiet oss en privat guide, noe vi var veldig glade for i ettertid. Gjennom teleskopet hans fikk vi sett både kolibri og quetzal. Jeg er jo ikke akkurat verdens mest fugleinteresserte, men å se quetzal var kult! På slutten av turen fikk vi sett to ulike apekattraser slenge seg i trærne over oss. Ifølge guiden vår var vi veldig heldige som fikk sett to ulike raser aper og quetzal denne dagen.

På ettermiddagen dro Margit og jeg på Canopy Tour, mens Thekla gikk for å gå på hengebroer. Det å renne gjennom skogen var ikke like spennende som jeg hadde sett for meg, men å snu seg andre veien for å fly som supermann var kult! Høydepunktet denne dagen var da vi gikk ut på en plattform, fikk beskjed om å bøye knærne og ta et steg ut i lufta. Under oss var det 40 m. ned, og de sekundene vi var i fritt fall var ubeskrivelige! Som Tarzan i en liane vugget vi fram og tilbake et par ganger før vi var nede på bakken igjen.

Idag kom dagen jeg har drømt om leeenge. Med enormt mange sommerfugler i magen tok jeg turen ut på en ny plattform, denne ganger med lenker rundt føttene. 140 m. rett ned, en strikk som strekker seg 100 m. og en pisseredd Kristine. Kroppen strittet i mot, men jeg hoppet ut fra kanten, og jeg lever fortsatt!:) Både Tarzan-lianen og strikkhoppet er filmet, så det kommer kanskje ut senere.

Nå skal vi ut på kveldstur på let etter flere kule dyr. Vi har forresten et dovendyr til nabo i et tre her.
Imorgen går turen til Panama, hvor strandliv, dykking og seiling står for tur.

Hamacas, mecedoras, volcanes, gallo pinto...

..er noe av det jeg tenker på når jeg tenker på Nicaragua. En gjeng som sitter i en ring i hver sin gyngestol og gynger. Å ligge og slappe av med en god bok i en hengekøye, eller ta seg en liten siesta. Spise ris og bønner til frokost, lunsj og middag med variasjon av kokt egg, stekt egg eller eggerøre. Å starte å gå opp en vulkan som du vet vil ta hele dagen i stekende solskimn, men du vet at når du kommer til toppen, vil du endelig kjenne en bris som kjærtegner kroppen. Er det rart dette er mitt favorittland? Og at jeg allerede nå planlegger å reise tilbake, helst så fort som mulig?

Etter noen timers busstur fra León var vi fremme i Granada. Granada likner mye på León. Begge er fargerike kolonibyer, men Granada virker mer oppusset. I tillegg er det mange flere turister her. Vi sjekket inn på et familiedrevet hostel, hvor kona i huset var virkelig opptatt av at vi hadde alt vi trengte. Hun var veldig søt, og vi var veldig fornøyde med plassen.

Vi stod opp grytidlig om morgenen for å ta bussen til Rivas, hvor vi skulle ta båten ut til Isla de Ometepe. Da vi gikk i land på øya møtte vi mange taxisjåfører som ville kjøre oss overalt, og hadde de beste anbefalinger om hvor vi burde bo. Sikkert tegn på at vi var ankommet en turistplass! Vi stod på vårt og kom oss der vi ville for en smule dyr penge. Ca. halvveis sa bilen takk for seg, og vi måtte sitte på med noen andre som kom kjørende forbi. Det løste seg for oss, men jeg håper det ordner seg for den stakkars taxisjåføren også.

Igår var Einar, Maren og jeg på vulkantur. Det er to vulkaner på øya, og vi valgte Madera som strekker seg 1340 moh. Vi startet og gå kl. 7.00, og vi badet i svette allerede etter 10 minutter. Dette lovet godt for en tur som vi beregnet åtte timer på. Vi gikk inni skogen, og det føltes som å være tilbake i regnskogen. På vegen så vi capuccino-monkey og "pinne"-slange. Jeg trodde det var en pinne helt til den beveget på seg i en slangeaktig form. Mygg hører selvfølelig til, og leggene mine har forvandlet seg til rødeklumpersomklørnoeinni... Ifølge guiden holdt vi et godt tempo, og var oppe på toppen etter 3,5 timer. Der var det overskyet og nesten litt kaldt. Ganske herlig synes jeg. Pga. skyene var det en dårlig sikt over lagunen som lå på toppen (se bilde). På vei nedover begynte det å regne, men trærne tok mesteparten av støyten for oss. Det hadde blitt gjørmete og glatt på veien nå, og både jeg og Einar hadde flere fall. Maren klarte utrolig nok(!) å holde seg på beina hele turen. Da vi var nede igjen etter tre timer var vi svært skitne på både bein og rumper. Fornøyd med dagens aktivitet!

Nå har Einar og Maren startet turen deres mot Honduras. Margit, Thekla og jeg blir en dag til på øya før vi reiser til Costa Rica.
Reisetips: sjekk at det er vann i vasken før du smører hendene inn med såpe!

Viva León! JODIDO!

Det var med stor glede vi ankom landet vi alle har så kjært på tirsdag. Vi møtte Maren og Einar på flyplassen i Managua og tok følge med dem til León.

Vi tok inn på Kulturstudiers nye hostel, Monkey Republic. Tungene krølte seg en smule da vi plutselig måtte snakke mye spansk igjen, men vi kom fort inn i det. Fytti, jeg har savnet spansken! Vi gikk rundt i gatene, som ser akkurat like ut som de gjorde for to år siden. Plystringen og smattingen har heller ikke tatt slutt. Vi gikk og kikket på vårt tidligere bosted, Casa Santiago, og spiste på plassen hvor de lager verdens beste iste, La Terrazza. Vi var veldig slitne etter reisen, så det ble en tidlig kveld på oss.

På onsdagen hadde vi tenkt å spise den fantastisk gode brownien på La Rosita, men dessverre for oss ble den kaféen nedlagt for et halvt år siden:(

Onsdagskveld er fortsatt pizza/mojitokveld. Etter et lite vorspiel går man på konsert på Olla Quemada. Det føles som om vi aldri reiste fra byen. På konserten deler man selvfølgelig en flaske med den lokale romen, som også er verdens beste rom. Flor de Caña i mitt <3 CamaLeón er byens beste utested. Rytmen er latino, svetten rennet og tiden flyr. God gang fiskestang:)

Dagen derpå reiste vi ut til stranda, Las Peñitas. Her magesurfet vi på bølgene og gikk på tur bort på studiesenteret. Det var rart og se bygget helt tomt, ingen border og stoler og heller ingen hengekøyer. Mange gode minnet strømmet på mens vi stod der og betraktet plassen hvor spansken vår utviklet seg.

Livet er herlig!:) Hasta la vista!

P.S. Pga. den store andelen av lommetyver i dette landet, blir ikke mobilen mye med på tur. Blogg uten bilder er litt kjedelig, men det får gå for nå.

Jeg har vært på Hogwarts!!!

...og:
- i Hogsmeade
- drukket butterbeer på Hogshead
- hatt lunsj på Three broomsticks
- sendt uglepost
- hørt på skolens froskekor
- hørt på Moaning Myrtle på do
- besøkt mr. Olivanders tryllestavbutikk
- kjøpt godteri på Honeydukes

Av andre litt mindre viktige serverdigheter kan jeg nevne:
- berg og dalbaner
- epcot (spesielt den norske delen var spennende med stavkirke og vikingtur)
- verdens største Hard Rock Cafe

Nå blir det billigere tider i Nicaragua:)

Sport

Hva er Canadas nasjonalsport? Ishockey? Nope. Det er faktisk lacrosse, men ishockey er definitivt den største sporten. Siden jeg er en liten sportsidiot, passet det seg at jeg tok turen til Hockey Hall of Fame. Dette er et stort museum der du får se hvordan bl.a. draktene har forandret seg gjennom tidene, hvem som har vunnet OL og VM forskjellige år og medaljer og ringer som har blitt utdelt i ulike mesterskap. Jeg fant ut at en herr Knutsen var den første nordmannen som spilte i den nordamerikanske ligaen og at Canada vant OL-gull Oslo i 1952. De hadde laget simulatorere slik at publikum kunne prøve å skyte på mål og/eller stå i mål. Jeg prøvde meg på et par skudd, og det så ikke ut til at jeg var et uoppdaget talent nei. Høydepunktene var nok gjenskapingen av da Canada vant OL-finalen mot USA i Vancouver og Stanley Cup- pokalen.

Hvilken annen sport er gidigen i Amerika? Nemlig. Baseball. Igår lveld gikk vi for å se Torontos lag, Blue Jays, spille mot Kansas. Kampen varte i 3,5 timer og var ikke akkurat fullspekket med action. Heldigvis hadde jeg Michelle og Dave til å forklare meg hvordan spillet foregikk, og Daves engasjement smittet godt over. Selv om det ble tap la det ingen demper på humøret, så vi avsluttet kvelden med en drink i godt lag.

For noen er synging en sport. På onsdag ble vi med Chris sin kinesiske venn, Andrew, på kinarestaurant og karaoke etterpå. Maten ble servert på kinesisk vis på midten, og alle forsynte seg av det se ville ha. Jeg er ikke så dreven på å spise med pinner, så gaffelen ble et godt hjelpmiddag på de vanskeligste ingrediensene. Etterpå gikk vi til et annet kinesisk sted for å synge karaoke. Der fikk vi vårt eget rom innredet med skinnsofaer hvor vi styrte alt selv. Vi hadde det veldig morsomt og sang til langt på natt. Jeg har jo ikke akkurat verdens beste sangstemme, og i tillegg hadde jeg vondt i halsen, så det var kanskje like greit at vi ikke sang for offentligheten denne gangen. Minus og minus ble ikke pluss denne gangen..

Nå sitter jeg på flyplassen klar for neste destinasjon, Orlando. Jeg har hatt en supersuper i Toronto, og jeg glede meg allerede til å treffe den herlige gjengen igjen:)

NIAGARA FALLS! og vinsmaking..

Igår gikk jeg og Monica til dyreparken. Jeg kommer ikke til å blogge så mye om det, siden de fleste har har vært i en park med dyr før. Monica sine favoritter var elgen og elefantene, mens mine favoritter var isbjørnene og pingvinene (",) Vi hadde en fin dag i varmen. Jeg har forresten ikke blitt solbrent enda - hurra!

Idag har vært en super dag! Vi stod opp tidlig, ble plukket opp av Michelle, og kjørte til det fantastiske underet Niagara Falls. Vi startet med å se en 4D-film om utviklingen til fossen. Vind, snø (såpe), vannsprut, lyn og torden fylte rommet samtidig som gulvet var i bevegelse. En virkelig kul opplevelse.

Neste punkt var å se fossen bakfra. Vi tok heisen ned til noen tunneller hvor vi liksom skulle ha en utsikt til baksiden av fossen. Dette var litt skuffende. Følelsen var den samme som om man sitter inne en sen høstkveld og regnet øser ned utenfor vinduet, og tordenet er 4 km. unna..

Båttur var neste aktivitet, og dette var dagens høydepunkt. Jeg ble overrasket over hvor nærme fossen vi faktisk kom. Dette var den klart beste utsikten vi kunne fått! På slutten av turen begynte det å regne, noe som ikke gjorde noe i det hele tatt. Det var bare herlig i varmen. Vi avsluttet turen ved fossen med en liten gåtur for å se på strømningene. De skal visst være verdens farligste. Spørs om Superman hadde klart mange svømmetak der..

Da vi hadde sett nok av fossen kjørte vi til Niagara_on_the_lake. En liten, kjempekoselig landsby som er perfekt for pensjonister på tur. Vi kjørte bare gjennom, men jeg må si jeg likte utsikten.

Vi avsluttet dagen på en vingård. Siden vi kom sent, fikk vi ikke noen omvisning, men vi fikk smake canadisk vin. I tillegg fikk vi smake isvin, noe jeg aldri har hørt om en gang. Det var veldig, veldig søtt! En (vanligvis) munnfull ble til 10 små sipper. Jeg likte smaken, men jeg hadde aldri klart å drikke et helt glass.

Det var det for idag.

Reunion, Gay Pride og Canada Day

Jeg ankom fredag kveld, og helga har vært full av aktiviteter. I følge Monica (hun jeg bor hos) var dette den perfekte helga å besøke Canada. Denne helga er langhelg, og overskriften forklarer hva den inneholder.

Jeg ankom fredag kveld. Etter å endelig ha kommet gjennom passkontrollen, gikk jeg bort for å hente bagasjen. Ettersom tiden gikk, kom fjorårets minne snikende tilbake. De kunne vel ikke ha lagt sekken igjen på forrige flyplass i år også? Etter en drøy time kom den, og jeg kunne gå ut i ankomsthallen og møte Monica og samboeren Chris. Vi kjørte til leiligheten deres, spiste middag, tok en dusj før vi tok turen til Sasha. Nabolaget hvor han bor har mange kallenavn, bl.a. gay towm, boys town og gaybourhood. Denne helgen har de feiret Gay Pride, og for å si det mildt, det har vært masse liv! Vi var med Sasha og vennene hans noen timer før det var rett før den døgnville frøkna her stupte.

Lørdagen brukte vi til å utforske byen. Vi gikk ned til havna og fikk en fin utsikt over Lake Ontario. Toronto er kjent for sine forskjellige bydeler, og gateskiltene er merket etter hvilken bydel du er i. Siden det er over 30 grader her, måtte vi ha en del pauser i gåingen, og til slutt satte vi oss bare ned på en bar pga. airconditionen.
På kvelden var det tid for reunion med gjengen som gikk til Macchu Pichu. Det var veldig gøy å treffe alle igjen! Vi spiste god mat før vi kjørte til utkanten av byen for å se utsikten på kveldstid. På veien kjørte vi forbi en drive-in kino. Dette er noe jeg kun har sett på film før. Ganske kult at det finnes egentlig.

Søndag var Canada Day. Den blir langt ifra feiret på samme måte som i Norge. Siden det er langhelg, har de fleste reist på ferie. Det eneste man gjør hvis man ikke har reist på tur, er å grille med familien og se fyrverkeri på kvelden. Vi gikk til bydelen Little Italy for å se EM-finalen. Monica er halvt italiensk, og stilte stolt opp med Italia-drakta. Jeg heia på Spania, og var godt fornøyd med kampen. Etter kampen gikk vi til gay-town og fikk med oss litt av festen der. Homofile, lesbiske og transvesitter var kledd opp (eller ikke, dvs. nakne) fylte gatene og feiret seg selv. Folk kommer visst fra hele verden for å feire her i Toronto. Om to år skal de ha World Gay Pride her, og jeg kan bare forestille meg hvor villt det blir da!

Jeg har ikke tatt så mange bilder med mobilen, og det er denne jeg bruker til å oppdatere bloggen, så dere får se når det plutselig dukker opp ett bilderas.

Hasta luego!